Ola Enstad
1942–2013
Ola Enstad var en norsk billedhugger. Han ble født 10. november 1942 på Lesjaskog i Gudbrandsdalen, sønn av gårdbruker Sverre Enstad og Rannveig Solberg, og døde i Oslo 2. august 2013.
Han begynte på arkitektstudier ved NTH i Trondheim, men gikk over til Statens håndverks- og kunstindustriskole i Oslo (1967–69) og deretter Statens kunstakademi (1969–72/73), der han studerte figurmodellering og portrett under Per Palle Storm. Han debuterte på Høstutstillingen i 1970.
Det store gjennombruddet kom med separatutstillingen i Kunstnerforbundet i 1973: åtte maskeaktige, uttrykksløse hoder i betong med titler som «Makt», «Lov og orden», «Rådgiver», «Evnukk» og «Borgerskapets diskrete sjarm». I Samtiden i 1979 beskrev H. Flor dem som «anti-monumenter over maktens representanter». Med få virkemidler, mørk humor og ironi vendte Enstad seg gjennom hele livet mot konformitet og undertrykkelse.
Øglen går igjen i verket, fra den prisvinnende lekeskulpturen «Stegosaurus» (1977) til «Homosaurer». Fra 1980-tallet ble froskemannen – stilisert, med våtdrakt og oksygentuber – et gjennomgående motiv, fra «Froskemannskoret» (1983) til «Dykkar skulptur» langs Akerselva (1990). Han arbeidet også med fotomontasje.
Enstad stilte ut på Nouvelle Biennale de Paris i 1985, og fra 1990 hadde han statens garantiinntekt for kunstnere. Prosjektet «Den endelege løysinga på skulpturproblemet» (1987–91), ni deler hogd ut av én Carrara-marmorblokk, ble vist på Museu de Arte Moderna i São Paulo (1991), Museet for samtidskunst i Oslo (1993) og Kunstnerforbundet (1995), og kom ut som bok på Det Norske Samlaget i 1997. I 1999 fikk han Ingeborg og Per Palle Storms ærespris.
I de siste årene arbeidet han lange perioder i Kina, og våren 2012 viste han skulpturer og fotomontasjer laget i Chongqing og Beijing på Hå gamle prestegard. Han døde mens han forberedte en utstilling på Kunstbanken på Hamar; den åpnet som planlagt i november 2013. Samme år kjøpte Oslo kommune «Dykkaren», en froskemann i polert stål som ble satt opp på Honnørbrygga året etter.
Han er representert i blant annet Nasjonalmuseet, Lillehammer Kunstmuseum, Trondheim kunstmuseum, KODE i Bergen, Stavanger kunstmuseum, Stortingets kunstsamling, Oslo kommunes kunstsamling, UiT Norges arktiske universitet og Norsk kulturråd, og har offentlige arbeider i Oslo, Stavanger, Tromsø, Arendal, Vestby og Lesja.